Washington DC

Foran det Hvite Hus

Hei!
Da var vi fremme ved målet vårt, Washington DC. Vi trodde det ikke skulle bli noe særlig med kjøring fra det siste hotellet, men det ble mange timer likevel pågrunn av kø, det var bare vannvittig mye trafikk.

I dag har vi gått og gått og gått, sett mye av monumentene og minnesmerkene her. Det virker å være en flott by, og er for eksempel noe helt annet enn New York, det bor bare nesten 600 000 mennesker her, og det er ingen skyskrapere eller noe. Jeg hadde nå liksom forestilt meg at det skulle være det. Men i dag regnet det og det passet litt dårlig når vi skulle går rundt omkring. Søkte tilflukt i et kjøpesenter når det var som verst, kjøpte faktisk ingenting utrolig nok.

Lene og August på WWII memorial

Jostein og August foran Lincoln memorial

Det er en dyr by, skatten er på 14.5 % som er ganske mye når vi var vant til 6.5% i Florida. Mat, drikke og hotell er også ganske mye dyrere. For ikke å snakke om parkering, her koster det faktisk 40 dollar pr døgn å stå parkert, det tar jo bare kaken. Tror det er den dyreste parkeringen vi har vært på noen sinne.

Monumentene og minnesmerkene er ganske svulstige og patriotiske. Ganske høy propagandafaktor faktisk. De hadde to forskjellge minnesmerker for vietnamkrigen og koreakrigen. Ved vietnamveggen var navnene til de 60000 soldatene som døde skrevet inn. Jeg ble bare trist av hele greiene, det var vel en ganske unødvendig krig det der. Ved meinnesmerkene hadde de noen vanvittige statuer,som fikk deg til å føle at du virkelig var med i krigen selv når du stod der. 

Vietnam memorial

Og fra Koreakrigen, med livaktige statuer.

Ellers såg vi det hvite hus, og vi tror faktisk at vi såg når Obama kom hjem fra Florida i helikopteret sitt. Det kom iallefall et lavtflygende helikoper over oss, etter en stund kom det tilbake veldig lavt og da i fra det hvite hus. Han hadde vært på tur til Florida med familien og ville nok tidlig hjem søndag slik at han fikk kvelden hjemme i det lille huset sitt før ny arbeidasdag i morgen :)  Har dere noen gang lurt på om de lager middag selv der i det hvite hus? Antagligvis ikke, men lurer da om det er en sett meny hver dag, eller om de har a'la carte hver dag. hm..Vi har fra nå av tenkt å kalle det norske slott for et gule hus, det er jo like fint det!

Jostein pungterte forøvrig i dag, ikke bilen, men skoen. Ha ha!! Han har kjøpt seg joggiser med air, plusleig sa det bare piff, og den ene skoen punga!! He he, trodde ikke det gikk ann.

I kveld måtte vi avgårde for å kjøpe en ny koffert til hjemreisen. Vi skulle bare kjøpe en billig en på walmart, men de finnes ikke inne i byen og vi måtte kjøre 12 km ut av byen, retning Baltimore. Da endret byen fort karakter, det ble ganske så shabby, og det var etterhver bare svarte mennesker å se, som satt på lugubre hjørner. Da vi kom fem til walmart la vi merke til at det stod en sivil politibil med blålys på øverst på parkeringen. Politiet gjorde ingenting, satt bare der å overvåket parkingen. Etterhvert ser vi at det faktisk ikke er noen hvite mennesker å se. Jeg tror jeg tallte fem i løpet av hele handlerunden. Walmart er stort og det var mange folk der. Prøver ikke å ha fordommer, men kan bare ikke for at jeg synes det er litt skummelt å være en av veldig få hvite. Ingen god følelse det. Vi skyntet oss å bli ferdig, for vi ville "hjem" før det ble mørk.

Nå når jeg satt her å blogget gikk det plutselig en sinnsyk alarm!! Etter litt blir det sagt på høytaler at det er en emergency og please go to closest exit. Det var brannalarmen på hotellet. August stakkars lå fint og sov, og ble ganse forundret over å bare bli bært avgårde. Vi tok pcen med for å sikre alle feriebildene. Jeg synes det var ganske ekkelt og ble skjelven av det hele. Vi har rom i 6 etg, så det var ganske langt ned, og det var en trang nødutgang. Alle var rolige, men jeg såg at om det virkelig var alvor kunne det lett oppstått panikk og ting fort blitt veldig farlig. Når vi kom ut på gaten fikk vi beskjed om at det var falsk alarm  heldigvis, og vi kunne bare gå inn igjen. Det tok ganske lang tid før de fikk av alarmen og instruksen, så passe slitsomt. August våknet på vei ned, men ble ikke redd eller noe, på tross av den høye lyden. Nå sover han heldigvis fint igjen. For en utrolig grei unge vi har! Trenger å være uthvilt til den lange hjemreisen i morgen, så håper det ikke blir noe bråk i natt.

Gleder oss til å komme hjem og se dere alle sammen snart igjen!

Wilmington - Richlands - Richmond, Country of Tobacco (Virgina)

Tok oss en liten rusletur i Wilmington før vi dro avgårde. Ble ikke så lang tur da det allerede var 33 grader klokken 10. Smoking hot! Byen var sjarmerende nok, langs en elv med brakkvann. De virket å gjøre det de kunne for å holde den rein, da man kan risikere 250 dolar i bot om man ikke plukker opp hundedriten der. He, he, hadde ikke nyttet med noe unnasluntring da nei.

På hotellet var det storinnrykk pga konferanser. Ett seminar eller en konferanse var allerde i gang, den  rystet oss!. Det var en gjeng med menn som deltakere, og seminaret het ikke noe mindre enn learn to be rich  training, og ble arrangert av rich dad education. Heftig!!! og vi kom liksom ikke over det at det går ann, men see for your self på bildet. I Amerika der går alt an!

Vi satte oss spente i bilen, med retning mot Richlands, hvor Jostein var utvekslingstudent i 93/94. Det var morsomt å komme frem til det lille stedet. Jeg har jo hørt mye om det året, men jeg hadde aldri tenkt at det var et så lite og søvnig sted. Først så vi high schoolen han gikk på, og seinere snirklet vi oss rundt i de få og små gatene, og fant huset til vertsfamilen. Vi kjørte forbi først en gang og myste og såg da at det satt mange utenfor i hagen.En gang til forbi, og da begynte de å se etter oss i den store svarte bilen. Jostein var da sikker på at det måtte være der og vi stoppet, begge med sommerfulger i magen. Han har ikke hatt noe kontakt med de siden han dro, så det var jo litt spesielt å troppe opp i tunet sånn uten videre. Det viste seg at hele familien var der, med flere, som var kommet til de seinere årene. Alle husket de Jostein, og det var veldig artig å ha vært der på et lite besøk. De ville gjerne at vi kom igjen en gang og ble noen dager. August ble selvsagt en stjerne! Jeg forstod omtrent ikke hva de sa, og plustelig snakket Josteing også med god sørstatssleng.

Nytt vennskap

Vertsfamilien

Vi satte så kursen mot DC, og er nå ca en time unna i en by som heter Richmond i Virgina, han ene på hotellet her sier det er country of tobacco.  I hele dag nesten har vi kjørt forbi tobakkplantasjer eller åkrer, og i denne byen lager de visst Malboro, vi kjørte forbi fabrikken.

De siste dagene har vi sett mange hus til salgs. Det er ferdigbygde hus som man kan kjøpe og ta med seg der man vil ha dem, de koster rundt 180 000 nok, ganske så praktisk, ho ho.

Prøvde noe nytt innen mat i dag, nemmelig waffel house. Har sett det veldig ofte og trodde det var et vaffelhus, men vært litt usikker siden de er døgnåpne. Det viste seg å være et noe lugubert og skittent sted, og var mer som et trailer stoppested, med trailer mat enn et koselig vaffelhus. Men vaflene var gode de, selv om det var egg og bacon de hadde for det meste. Der var til og med en sånn disk ved kjøkkenet man kunne sitte å spise ved, sånn som man alltid ser i filmene.

Når vi kom fram på hotellet i kveld synes vi det var kaldt! Og jeg sa til Jostein at om det blir sånn i DC så må jeg gå i bukse. Vi regnet om til celcisus da vi kom inn og fant ut at det BARE var 27 grader. Skjønner ikke helt hvordan det skal gå når vi kommer hjem, kommer til å bli en kald tilvenning. Kroppen har blitt for godt vant når vi har hatt mer enn seks uker i stortsett over 30 grader dag og kveld.

Ja ja! I morgen blir det byliv og sikkert litt shopping!

Blir trøtt av bilkjøring også.....

Hurra for deg som fyller ditt år! August 1 år

Hipp Hurra for gullgutten vår som ble 1 år i dag!
Ble en forholdsvis rolig feiring i dag, men vi skal ta det hardt igjen med både familieselskap og kanskje flere guttebursdager når vi har kommet hjem.

Så snart han våknet sang vi hurra for deg som fyller ditt år til hans store forundring og begeistring. Så fikk han gave på sengen som også var ganske så kjekt. Han fikk ellers appelsin jucie til frokost (noe mammaen ellers er ganske så streng med til vanlig) I tillegg fikk han fri flyt av druer gjennom hele dagen. Det er virkelig hans nye favoritt godis. He he, lurer på hvordan magen blir av det..

Bursdagsmorgen

Gaven

På hotellet vi sover på fikk han inn en egen seng med kappe og till og med ett lite teppe til å ha foran. Bra service det for lille som nå ligger søtt og sover sammen med Ole Brummen sin.

Utrolig å tenke på at det allerde har gått ett år siden vi fikk han. Tiden har bare flyyd og han har blitt såstor så fort. Ingen baby lengre den gutten nei. Vi er så stolte av å ha en så fin og grei liten gutt.

Her i Amerika sjarmerer han alle i senk, alle vil snakke med han, dille og tulle med han, og han bare elsker oppmerksomheten!

Tusen takk for alle bursdag hilsner!! Det var veldig kjekt! Alle ble lest høyt til han!

Fine sengen og teppe

<><><><>

<><a

Skjedde noe gale her så dette bildet ble dobbelt, får det bare ikke bort :)

Sommerville-Wilmington, North Carolina

Hei og hå!!

Blir bare et kort innleg dette, da det mest var rein transportetappe i går. Vi våknet opp fuktig og ekkel på det dårlige hotellet, bøkene var helt krøllet. Dagen startet med at guttungen sloss en runde med kofferten. Det endte iallefall med at han fikk det store lokket slått ned i ansiktet, noe som resulterte i skrubbsår over nesen. Men tøffe ettåringer skal vel ha litt skrubbsår. Frokosten ble servert på plastservice, som vi selv mått kaste når vi var ferdig. Ho ho, det  sier vel litt om stedet.

Ja ja, ut på landeveien det bar, skulle egentlig ha første stopp  flotte Charleston, men da sov August så godt at vi hadde ikke hjerte til å vekke han for å sightse. Som en ekte amerikaner kjørte vi gjennom byen og fikk sett litt likevel. Det så veldig kjekt ut der, og det var mange flotte butikker, gater og hus. Ved Myrtle beach ble det lunsj på Palnet Hollywood. Dette synes August var storartet.

Gøy på Planet Hollywood Myrtle Beach

Vi hadde bestemt oss for å kjøre til et lite strandsted i North Carolina, ikke så langt i fra der Jostein bodde da han var utveklsingsstudent. Da vi endelig var fremme og klar for strand viste det seg at stedet var svinedyrt! Det kostet 350 dollar å bo på et hotell som iallefall ikke var noe fint utenpå. Vi kjørte da inn til en liten by som heter Wilmington. Hey Hilton!!

Bildene er roadimages i dag

En annen ting: Vi hadde planlagt en rute som går helt helt ute ved altlanterhavskysten som går vi små små øyer og hvor man må med ferje o.l. Hadde gledet oss stort til dette, men tiden går i fra oss, så nå blir det strake veien til DC, sånn at vi får litt tid der før vi skal hjem. Litt dumt, men det blir så mye kjøring og det blir bare litt mye for gullgutten vår da.  Han sier forøvrig nå nei, der, den, mamma, pappa og en gang synes vi han sa natti, og av og til virker det som han sier hei :)

De virker ellers å være skyteglade her i sørstatene, har kjørt forbi en haug med skytebaner, utenfor er det lekeplasser for barna, nice!

Ha det fint så lenge!

Jekyll Island - Savannah - Sommerville, South Carolina

Dagen begynte bra på idylliske Jekyll Island. Vi tok oss en sykkeltur på øyen, og rakk et deilig bad før vi dro videre. Dette var August sin aller første sykkeltur, det gikk veldig fint, selv om pappaen i begynnelsen nok var litt nervøs for å kvelve. Det tok ikke lang tid før mini sov bak i setet sitt.

Etter utsjekk satte vi kursen mot Savannah! Ekte Forrest Gump land! Vi kjørte forbi ordentlige reketrålere, desverre klarte vi ikke å få bilde av disse. Savannah er en kjempeflott  sørstatsby som det går ann å spasere rundt i, arkitekturen er kjempefin, det er skikkelig kolonistil der. Veldig sjarmerende!  Men det gikk litt gale med oss desverre. Vi fikk litt lavt blodsukker, og vi ble veeeeldig varm og svett.

Vi startet med å kjøre til et sted som skulle ha den mest fantastiske sørstatsmaten, men det viste seg at stedet kun var åpent til frokost og lunsj. Utenfor luktet det skikkelig sånn som det gjorde hjemme hos farmnor før, så veldig lei vi gikk gllipp av den opplevelsen. Gaten det lå i var helt utrolig flott, og det var så stille og fint der.

Kjørte så til visitor senteret for å få tak i et kart. Her ble vi anbefalt å ta en riverwalk, det måtte vi bare. Ble litt skuffet, det var det vi vil kalle et skikkelig turisttråkk, med teite souvenirbutikker og harry restauranter. Vi hadde jo tenkt å spise der da siden det liksom skulle være så bra der, men ingenting fristet, og vi var ganske keen på litt autentisk sørstatsmat. Svetten begynte å renne i strie strømmer, det var vel omtrent 35 grader. Vi tenkte så vi skulle gå å se hvor en av scenene i Forrest Gump ble spillt inn, hvor han sitter på en benk i Savannah. På vei dit ville vi vel finne et bra sted å spise, men neida. Blodsukkeret ble lavere og lavere, og hver gang vi fant et bra sted så var det stengt mellom lunsj og middag. August sov seg gjennom hele seansen.

Southern feeling

Bestemte oss da for å bare bite i det sure eple og ta noe fastfood på vei ut av byen, for å være kjappe, vi hadde store planer om å komme oss til Charleston i kveld. Men det må være første byen som ikke hadde fastfood sjapper på rad og rekke ved utkjøring, så det bar videre og over i South Carolina. Det endte til slutt med Wendys, der hadde de ikke lov til å varme barnemat(antagligvis i frykt for å bli saksøkt for ett eller annet), så August stakkars måtte ta sin mat lunken. Min mann hevdet jeg hadde 17 krøller i pannen, og vi var kanskje litt sur og tverr de fleste av oss. Spiste i det stille.

Vi hadde ikke forhåndsbestillt overnatting, og som regel er det ingen god ide. Det blir enten veldig dyrt eller ganske dårlig. I dette tilfellet dårlig og slett ikke billig. Vi kjørte og kjørte og nådde aldri fram til Charleston som visst nok skal være en av USA's fineste byer. Trøtte og leie endte vi seint opp på et ganske kjipt sted, med et rom som stinker av insektsspray, og med litt kakkerlakker. Thjohoo! Det svinger litt, men sånn skal det vel være på tur. Det kan vel ikke være helt eventyrlig til en hver tid.
Sånn på toppen av det hele så oppdaget jeg først nå at jeg har sittet i en fulgedrit når jeg satt på den benken hvor Forrest gump hadde sittet. Den har jeg da vandret rundt med den i ræven på skjørtet siden. Nice!

På benken med fugledriten, lurer på om Tom Hanks også satt i en fugledrit her, ha ha

Ny dag og nye muligheter i morgen! He he!

Daytona - Jekyll Island, The jewel of Georgia

Hei!

5 dollar kostet det å kjøre inn på stranden i Daytona, da kunne du stå der hele dagen, kjøre inn og ut, he he. Vi tok oss en runde, første gang i våres liv at vi har tatt en kjøretur på stranda. Det var nå litt morsomt. Selv om det er ganske sykt at det går ann, så må jeg jo innrømme at det nok er ganske praktisk også, å ha alle tingene så nærme. Men sånn for strand opplevelsen sin del så er det jo ikke noe særlig. I dag var det dessuten svært få biler, så fikk nok et bedre inntrykk enn hva vi hadde fått påen travel bil dag der. Da ragger de visst rundt.

Ferden gikk så videre til St.Augustin som er den eldste europeiske bostening i statene. Byen såg kjempe fin ut, dvs den såg ut som en koselig europeisk små by,spansk inspirert. Rart med det men vi har jo en tendens til å like det vi er mer vant til. Men målet var ikke byen egentlig men alligator parken. Her fikk vi endelig møte mange og svææære alligatorer close up, og selv jeg må innrømme at det kanskje ikke hadde vært det kuleste å møtt en sånn sværing ute på tur...men en litt liten en hadde nå vært gøy. Mangen av de var helt vannvittig enorme, og sikkert ikke akkurat til å kose med.

De hadde ellers mange fine fulger i parken, og faktisk alle typer krokodiller som finnes, pluss at de hadde varaner og caiman, pyton og kongekobra. Vi skulle ikke bruke så lang tid der egentlig, men tiden forsvant jo. Inntil i dag har jeg synes at skilpadder er søte, disse var langt fra det, de ser jo slemme ut, og de sloss..

Videre kjørte vi litt utenom motorvei, og motrovei når August ble lei kjøring. Han har ikke den beste tålmodigheten til å kjøre, innmari kjedelig å sitte i ro så lenge, selv om både mamma og pappa prøver å underholde etter beste evne. Men får han herje litt rundt i baksetet når vi stopper er han like blid igjen. Han er ellers veldig flink på å dunke takten med foten til musikken på radioen når det kommer noe han liker.

Etter litt krysset vi grensen til Georgia, og er nå in the deep south. Det merkes, språket er vanskeligere å forstå, de snakkere mye breiere, sammenhengende og fortere. Målet for dagen var Jekyll Island, the jewel of Georgia. Bildene over viser typisk swampland her, og en veldig kul vaktbikkje!!! En sånn en vil vi også ha!

Jekyll er en meget spesiell øy med et svært spesielt hotell vi bor på, det er faktisk en del av et museum, de kaller det et landmark hotel. Stor kontrast til noe harrye Daytona, her finnes feks ikke bensinstasjoner eller glorete franchice restauranter med fastfood. Det er heller ikke dekning på mobilen.

Selve hotellet (bildet over) består av flere bygg som tidlig på 1900 tallet var vinterhusene til en rekke rikinger som j.p Morgan, Rockefeller og Carnegie. Da var vist øyen privat eie og stengt for offentligheten. Det er bare helt fantastik flott her, og det virker bare å være skikkelig sørstatspreget. Omgivelsene er helt utrolig, og det er bare en helt unik ro og stillhet her. Til middag spiste vi stekte grønne tomater (det var vel også en film??.)and og lokal hummer hale og kongereker. Gyngestolene står linet opp på rekke og rad på verandaen,viftene går i taket, det er varmt og det er fuktig. Rommet vårt er utsyrt med smijernsstenger og peis, og det hele virker å være svært så gammel og ærverdig. I hagen er det crocketbane med finere green enn en hvilken som helst golfbane. Idyll!

Guttungen slapper av før middag


Vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi er heldige.

Naples - Daytona Beach

Hei!

Huff, det ble selvfølgelig ikke som vi hadde tenkt. Vi klarer det aldri, å pakke når vi bør. Vi var enig om at vi skulle pakke å gjøre alt klart på søndag sånn at det bare var å sette seg i bilen å kjøre på mandag. Den gang ei... Søndag gikk med til trening, sløving,dårlig brann kamp på nett og en del pakking men ikke nok.

Så da ble det styr og stress i dag likevel, vi kom oss vel avgårde fra Naples først ved ett tiden. Noen var sulten, noen var svett og andre styrte rundt for seg selv. Dessuten ganske overraskende hvor mye bagasje vi plutselig hadde, for ja, vi har jo handlet en del.. På bildet under her ser dere huset "vårt" som vi nå har hatt litt mer enn fem uker. Her er siste lille sekk på vei i bilen (dråget).

August styrte på for seg selv og er både høyt og lavt når han har muligheten, knipset noen bilder av noen aktiviteter. Først klatret han opp på lokket til oppvaskemaskinen = kjempe stas! Seinere begynte han å klatre i hyllene i kjøleskapet når vi skulle tømme det. Det holdt på å gå gale. Ellers fikk han startet støvsugeren i et rom for seg selv, vi hørte bare vill hyling og støvsugeren som gikk, han var livredd og kom krypende i meget høyt tempo bort fra støvsugeren.

I går tok han to små skritt etter hverandre. Han har lyst å gå selv, men har ikke helt kontroll, så ramler lett og lettest å gå til en av oss, så vi kan ta i mot.

Vi valgte å ikke kjøre motorvei for å få sett litt mer. Men sannheten er at det rett og slett ikke var så mye å se i det floridianske sumpland. Vi kjørte gjennom noen små fattige byer, som var i veldig kontrast til luksøriøse Naples. Vi spiste på en skikkelig diner, sånn som man bare ser i filmene eller i tvseriene. August ble lei av kjøring etter noen timer og vi bestemte oss da for å ta motorveien. Vi kom litt korterer enn tenkt, men det gjør ikke noe. Endte altså opp ved "the most famous beach in the world" som de kaller det selv: Daytona Beach.

Her er fint og litt harry.

Vi bor bra på hilton rett ved stranden, med fin strandpromenande. Pariserhjul og andre tivoliaktige ting rett utenfor. Gleder oss til å gå på stranden i morgen tidlig. Ruslet bare en liten tur i kveld.

Det kan virke som stedet hadde sine glansdager tilbake på 60 tallet. Like bortenfor her er det en pir, og ut på den er det en gammel gondolbane, som ikke lengre er i drift. Ganske morsomt! Daytona beach er visst ellers en av få strender som tillater biler på stranden, så ja, selfølgelig kjører man helt til sjøen, åpner bliedøren, og vips legger seg til soling. he he, ypperlig for amerikanerne som liker å kjøre til det meste.

Jeg må si jeg er imponert over drive thru minibankene, snakk om latskap, men dog så praktisk, ha ha.

Ellers kjørte vi forbi den kjente reserbilbanen her, jeg synes jeg har noe vage minner om en gammel Tom Cruise film hvor han kjørte race ved Daytona.

Etter litt avslapping i morgen tidlig drar vi videre langs kysten oppover. Håper det blir noe spennende å se og oppleve.

Ha det fint så lenge!

7. AUGUST - Lone pine lane, Olde Cypress

Hei alle!

Da prøver vi å komme i gang igjen med bloggen vår, siden vi snart skal ut på ny roadtrip. Denne gangen skal vi kjøre fra Naples(Florida) til Washington DC.


Vi har det supert og har hatt mange late dager i huset. I går feiret vi 5 års bryllupsdag, (feiret og feiret...) Gikk ganske rolig for seg, strandtur og god middag med vin ble det her "hjemme".

Vi gikk relativt seint på stranden for å ikke ha det for varmt. August elsker å være på stranden, og synes det er fantastisk morro å holde på med sanden, dessuten deilig å bade i sjøen når det er 32 grader i sjøen. sweet!! Tro det eller ei, men så varmt er det i sjøen her!

Ellers fikk vi besøk av en liten slange ved bassenget vårt, på innsiden av nettet.

Det var en cornsnake unge, som var ganske harmløs. Gøy var det. Vi har møtt ganske mange dyr her, og som dere alle vet så elsker vi jo det! Det bor noen små alligatorer i et vann som er fem min å gå fra husdøren våres, vi har desverre ikke klart å få bilde av mer enn snuten deres. En hjort har kommet forbi bassenget, og det har også en (vill) kalkun. Det mest fasinerende vesenet er kanskje armadillon, som vi nå har møtt ganske mange ganger.Det er en forhistorisk type med panser kropp som er glad i maur. Prøvde å få knipset et bile, men den var kjapp som lynet og til og med jeg ble redd for å bli bitt. Jostein møtte en skilpadde en dag på vei til butikken.

August har blitt stor gutt!! Han har nå funnet ut at det går ann å spytte ut mat, dessuten spiser han klementiner på japansk vis, det vil si at han suger ut kjøttet og saften, mens skinnet kommer rett ut igjen (japanerne gjorde sånn med druer i restauranten på Park når vi jobbet der)

Men i dag skjedde det store!! Han tok sitt første skritt!! Han har stått en stund uten å holde seg nå, men i dag våget han å ta ett skritt. Gjorde det tre ganger,og ble helt vill av det. Det ble vi også, så stor stemning her i ettermiddag. Spente nå på hvordan det går videre!

Han var forøvrig på sin første skikkelige båttur i dag, vi har vært på delfinsafari. Det var veldig bra, og han var kjempe snill og tolmodig. Ble litt redd når folk hoiet begeistret av delfiner som kom hoppende etter båten. Ellers var det storartet. Vi fikk sett mange delfiner, en liten flokk fulgte etter båten vår og hoppet og lekte i strømmen av båten. Vi gikk i land på en øde strand hvor vi fikk leite etter fine skjell, og vasse eller bade litt. August ble ganske trøtt på sjøen, og sovnet i bilen omtrent før vi hadde skrudd om tenningen.

I morgen blir det pakking, styring og ordning (blir svimmel bare av tanken, men men..) På mandags morgen starter vi kjøringen nordover.

Håper dere alle har det bra, og har hatt en fin sommer :)