Wilmington - Richlands - Richmond, Country of Tobacco (Virgina)

Tok oss en liten rusletur i Wilmington før vi dro avgårde. Ble ikke så lang tur da det allerede var 33 grader klokken 10. Smoking hot! Byen var sjarmerende nok, langs en elv med brakkvann. De virket å gjøre det de kunne for å holde den rein, da man kan risikere 250 dolar i bot om man ikke plukker opp hundedriten der. He, he, hadde ikke nyttet med noe unnasluntring da nei.

På hotellet var det storinnrykk pga konferanser. Ett seminar eller en konferanse var allerde i gang, den  rystet oss!. Det var en gjeng med menn som deltakere, og seminaret het ikke noe mindre enn learn to be rich  training, og ble arrangert av rich dad education. Heftig!!! og vi kom liksom ikke over det at det går ann, men see for your self på bildet. I Amerika der går alt an!

Vi satte oss spente i bilen, med retning mot Richlands, hvor Jostein var utvekslingstudent i 93/94. Det var morsomt å komme frem til det lille stedet. Jeg har jo hørt mye om det året, men jeg hadde aldri tenkt at det var et så lite og søvnig sted. Først så vi high schoolen han gikk på, og seinere snirklet vi oss rundt i de få og små gatene, og fant huset til vertsfamilen. Vi kjørte forbi først en gang og myste og såg da at det satt mange utenfor i hagen.En gang til forbi, og da begynte de å se etter oss i den store svarte bilen. Jostein var da sikker på at det måtte være der og vi stoppet, begge med sommerfulger i magen. Han har ikke hatt noe kontakt med de siden han dro, så det var jo litt spesielt å troppe opp i tunet sånn uten videre. Det viste seg at hele familien var der, med flere, som var kommet til de seinere årene. Alle husket de Jostein, og det var veldig artig å ha vært der på et lite besøk. De ville gjerne at vi kom igjen en gang og ble noen dager. August ble selvsagt en stjerne! Jeg forstod omtrent ikke hva de sa, og plustelig snakket Josteing også med god sørstatssleng.

Nytt vennskap

Vertsfamilien

Vi satte så kursen mot DC, og er nå ca en time unna i en by som heter Richmond i Virgina, han ene på hotellet her sier det er country of tobacco.  I hele dag nesten har vi kjørt forbi tobakkplantasjer eller åkrer, og i denne byen lager de visst Malboro, vi kjørte forbi fabrikken.

De siste dagene har vi sett mange hus til salgs. Det er ferdigbygde hus som man kan kjøpe og ta med seg der man vil ha dem, de koster rundt 180 000 nok, ganske så praktisk, ho ho.

Prøvde noe nytt innen mat i dag, nemmelig waffel house. Har sett det veldig ofte og trodde det var et vaffelhus, men vært litt usikker siden de er døgnåpne. Det viste seg å være et noe lugubert og skittent sted, og var mer som et trailer stoppested, med trailer mat enn et koselig vaffelhus. Men vaflene var gode de, selv om det var egg og bacon de hadde for det meste. Der var til og med en sånn disk ved kjøkkenet man kunne sitte å spise ved, sånn som man alltid ser i filmene.

Når vi kom fram på hotellet i kveld synes vi det var kaldt! Og jeg sa til Jostein at om det blir sånn i DC så må jeg gå i bukse. Vi regnet om til celcisus da vi kom inn og fant ut at det BARE var 27 grader. Skjønner ikke helt hvordan det skal gå når vi kommer hjem, kommer til å bli en kald tilvenning. Kroppen har blitt for godt vant når vi har hatt mer enn seks uker i stortsett over 30 grader dag og kveld.

Ja ja! I morgen blir det byliv og sikkert litt shopping!

Blir trøtt av bilkjøring også.....