Dagen begynte bra på idylliske Jekyll Island. Vi tok oss en sykkeltur på øyen, og rakk et deilig bad før vi dro videre. Dette var August sin aller første sykkeltur, det gikk veldig fint, selv om pappaen i begynnelsen nok var litt nervøs for å kvelve. Det tok ikke lang tid før mini sov bak i setet sitt.
Etter utsjekk satte vi kursen mot Savannah! Ekte Forrest Gump land! Vi kjørte forbi ordentlige reketrålere, desverre klarte vi ikke å få bilde av disse. Savannah er en kjempeflott sørstatsby som det går ann å spasere rundt i, arkitekturen er kjempefin, det er skikkelig kolonistil der. Veldig sjarmerende! Men det gikk litt gale med oss desverre. Vi fikk litt lavt blodsukker, og vi ble veeeeldig varm og svett.
Vi startet med å kjøre til et sted som skulle ha den mest fantastiske sørstatsmaten, men det viste seg at stedet kun var åpent til frokost og lunsj. Utenfor luktet det skikkelig sånn som det gjorde hjemme hos farmnor før, så veldig lei vi gikk gllipp av den opplevelsen. Gaten det lå i var helt utrolig flott, og det var så stille og fint der.
Kjørte så til visitor senteret for å få tak i et kart. Her ble vi anbefalt å ta en riverwalk, det måtte vi bare. Ble litt skuffet, det var det vi vil kalle et skikkelig turisttråkk, med teite souvenirbutikker og harry restauranter. Vi hadde jo tenkt å spise der da siden det liksom skulle være så bra der, men ingenting fristet, og vi var ganske keen på litt autentisk sørstatsmat. Svetten begynte å renne i strie strømmer, det var vel omtrent 35 grader. Vi tenkte så vi skulle gå å se hvor en av scenene i Forrest Gump ble spillt inn, hvor han sitter på en benk i Savannah. På vei dit ville vi vel finne et bra sted å spise, men neida. Blodsukkeret ble lavere og lavere, og hver gang vi fant et bra sted så var det stengt mellom lunsj og middag. August sov seg gjennom hele seansen.
 |
| Southern feeling |
Bestemte oss da for å bare bite i det sure eple og ta noe fastfood på vei ut av byen, for å være kjappe, vi hadde store planer om å komme oss til Charleston i kveld. Men det må være første byen som ikke hadde fastfood sjapper på rad og rekke ved utkjøring, så det bar videre og over i South Carolina. Det endte til slutt med Wendys, der hadde de ikke lov til å varme barnemat(antagligvis i frykt for å bli saksøkt for ett eller annet), så August stakkars måtte ta sin mat lunken. Min mann hevdet jeg hadde 17 krøller i pannen, og vi var kanskje litt sur og tverr de fleste av oss. Spiste i det stille.
Vi hadde ikke forhåndsbestillt overnatting, og som regel er det ingen god ide. Det blir enten veldig dyrt eller ganske dårlig. I dette tilfellet dårlig og slett ikke billig. Vi kjørte og kjørte og nådde aldri fram til Charleston som visst nok skal være en av USA's fineste byer. Trøtte og leie endte vi seint opp på et ganske kjipt sted, med et rom som stinker av insektsspray, og med litt kakkerlakker. Thjohoo! Det svinger litt, men sånn skal det vel være på tur. Det kan vel ikke være helt eventyrlig til en hver tid.
Sånn på toppen av det hele så oppdaget jeg først nå at jeg har sittet i en fulgedrit når jeg satt på den benken hvor Forrest gump hadde sittet. Den har jeg da vandret rundt med den i ræven på skjørtet siden. Nice!
 |
| På benken med fugledriten, lurer på om Tom Hanks også satt i en fugledrit her, ha ha |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar