Etter å ha strevd litt med å finne leiebilbyrået i en av undergrunnsgangene i Toronto bar det ut på landeveien (les motorveien). Denne gangen har vi for øvrig en ganske vanlig bil, bare så det er nevnt.
Denne gangen har vi heller ikke planlagt noe som helst, og kjørte avgårde uten noe mål. Det er jo ikke alltid det er så vellykket å gjøre på den måten, og det ble mye kjøring. Vi endte tilslutt opp i Montreal, etter flere ganger å ha vurdert å kjøre rett i retning USA. Vi hadde et fint stopp på veien hvor det var flotte lekeapparater og en kjempefin badeplass. Så vi fikk både strekt på oss, vasset litt og spist i naturskjønne omgivelser.
Det var morsomt å komme til Montreal, byen hører jo til den franske delen av Canada, og det ble litt som å komme til Europa, bortsett fra at alle snakket både perfekt fransk og amerikansk. Montreal var en kjempe koseligby synes vi, mest sannsynlig fordi den hadde et europeisk preg over seg, det er jo helt typisk at man liker best det man er mest vant til. Denne gangen by med gågater og bilfrie parkområder. Nesten dumt vi ikke ble lengre.
Koselige Montreal
Videre på veien hadde vi fortsatt ikke noen klare mål og det ble litt frem og tilbake. Et stort problem var at vi ikke hadde fått tak i noe ordentlig kart, vanskelig og bare bruke turbøker og gps, da den ikke viser store områder. Men vi kjørte i alle fall mot USA og lurte på om vi skulle sove over i Bretton Woods, på hotellet hvor blant annet forarbeidet til oppstarten av det internasjonale pengefondet ble gjort. Men etter middagspause i en liten canadisk skiby (skulle gjerne vært der på vinteren i stedet men) fant vi ut at det ble for seint å dra dit. Ingen vits å svi 300 dollar på et hotell hvor vi ikke hadde fått benyttet av oss fasilitetene. I den lille skibyen var det ganske så dyrt, de hadde til og med peak performance i butikkene. Ikke verst av svenskene det synes vi. Her fikk vi også tak i ordentlig kart.
Grenseovergangen gikk fint, var litt spente på det, siden det er første gang vi har kommet til USA med bil. Måtte selvfølgelig avlegge fingeravtrykk og irisbilde, er vel ingen vei utenom det…
Så da var vi plutselig i Vermont, også et sted som sikkert er kulere på vinterstid, vi kjørte i alle fall forbi en del skianlegg. Vi endte opp med å sove i en pitte liten fjell-landsby i Franconia Notch State Park, New Hampshire. Trøtte og slitne kom vi til et loslitt best western, innrøykt og tett. Frokosten ble servert på papp med plastbestikk og plastbeger. Hø, synes å ha opplevd noe lignende før, men denne gangen var det ingen kakerlakker og rommet var heller ikke nedsprayet av kakerlakk gift.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar