Dagen etter den store hummermiddagen dro vi nordvest over mot Snæfellnes, Snæfjelljøkul og Budir.
Hotel Budir hadde vi lest om i et reiseblad på forhånd, et hotell langt ute i det øde på Island, ved foten av jøkulen, liggende ved et gammelt ferjeleie. Vi kjørte og kjørte gjennom fantastisk landskap, vulkankrater og for oss ukjente fjellformasjoner. Stort sett bare natur og lite annet, et gårdsbruk her og der, og flokker med islandshester. Lundikkene er jo kjent for sitt lave blodsukker, og det begynte å bli kritisk ved lunsjtider. Da hadde vi passert ett tettsted med forskjellig spisesteder og valgt å kjøre videre.
Men min far satt med Islands svar på NAF boken, og visste råd. Han hadde funnet et sted i boken der det både var hotell, cafe, riding, fisking etc. Nja… Hotellet viste seg å være en internatskole, for alle barn i mange mange mils omkrets. Det virket ikke å være andre gjester der, og det hele var ganske dødt. Men vi var sulten! Så det ble undersøkt litt, og jada, vi kunne spise der, de måtte bare løpe og hente kokken som holdt på med noe et annet sted. Etter litt kom det en svær og skitten brande med smekken åpen og stor islandsgenser. Han var kokk og bygningsarbeider, men vi kunne få lunsj. Jeg var livredd for å få såkalt folabiff…en favoritt blant islendinger i grisgrendte strøk. Slapp det heldigvis, vi kunne velge mellom torsk, hval eller kanskje kylling. He, he, dette stedet står neppe beskrevet i dagbladet eller i et reisemagasin, men vi valgte torsk og det viste seg å bli en utrolig god lunsj. Det ble dekket med hvit duk og stearinlys i spisesalen, god og mett ble vi, og kokken var plutselig i kokkeklær. Artig opplevelse.
Budir er et helt fantastisk sted, som absolutt kan anbefales, det er svært langt fra allfarvei, men man finner en utrolig ro i sjelen, hotellet er lite og unikt, og alt er bare helt herlig! Kunne vært her en uke, bare vært i ett med naturen og spist godt. Mulig vi er noe farget av at det var strålende sol og helt fantastisk vær også, men men.. Vi gikk tur langs stranden og i gressvoller (les allergihelvete), og kjørte helt opp til breen. Der oppe var det en fantastisk utsikt og en vannvittig vei.
Kvelden bød på 5 retters gourmet middag på hotellet, med nydelig mat, men litt for små porsjoner, og for store pauser mellom hver rett. August var ganske lei når han ikke fikk spagettien sin før vi var kommet til fjerde rett. Som trøst fikk han hummersuppe til forrett da. Uansett en god opplevelse med fantastiske omgivelser.
Dagen etter kjørte videre utvover langs den tynne kyststripen og gikk tur langs klippene. Vi var også innom Dritvik, en strand fylt av svart pebbels, blank slipte svarte vulkan steiner, slike vi pynter med hjemme. Var fristet til å ta med et lass men…
En uforglemmelig liten tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar